Norge støtter Nato-sjefen: Ukraina kan bruke vestlige våpen mot mål i Russland

Norge støtter Jens Stoltenbergs forslag om å la Ukraina bruke Nato-våpen til å treffe militære mål i Russland, ifølge utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).

torsdag 30. mai kl. 14:14

Men han vil ikke si noe om eventuelle begrensinger for våpen som Norge har donert.

Utenriksministeren kom torsdag formiddag til Praha for å delta på Natos utenriksministermøte.

Møtet vil følge opp oppfordringen fra Natos generalsekretær Jens Stoltenberg om å løse opp begrensninger på å kunne nå mål inne på russisk territorium, med våpen donert av vestlige land.

Logisk

Eide sier at han prinsipielt støtter Stoltenbergs utspill:

– Det Stoltenberg har sagt, er egentlig helt logisk konsekvens av hvordan situasjonen er på bakken. Vi kan ikke tvinge Ukraina til å kjempe med en hånd bak ryggen, sier Espen Barth Eide til VG i Praha.

– Russland har mer volum, flere folk og flere stridsvogner og flere granater og fly. Det er vanskelig å matche i volum. Da må man matche med å være smart, å kunne bekjempe fienden bak deres linjer, og noen ganger inn i Russland, fortsetter han.

Han presiserer at det må være mål som er relevante for krigføringen:

– Det kan være artilleriposisjoner, missilbatterier, flyplasser og annet, sier Eide.

Taus om norske våpen

Han legger til at det fortsatt vil være opp til hvert enkelt land å legge eventuelle begrensninger på våpen som de har donert til Ukraina.

– Har Norge lagt begrensninger på våpen som Norge har levert til Ukraina?

– Hva vi leverer og hvilke betingelser som gjelder for hver enkelt land, så vil vi, som de andre landene, ikke si så mye om det. Det er viktig at det ikke blir kjent for de som ikke trenger å vite det, svarer utenriksministeren.

Han legger til at det fortsatt vil være opp til hvert enkelt land å legge eventuelle begrensninger på våpen som de har donert til Ukraina.

Grensen er frontlinjen

Det var i et intervju med Economist at Stoltenberg for første gang oppfordret medlemslandene i Nato om å revurdere sine begrensninger på Ukraina mot å angripe mål på Russlands side av grensen.

– Grensen er frontlinjen. Det blir veldig vanskelig for Ukraina å forsvare seg dersom de ikke kan treffe militære mål på den russiske siden – som brukes i angrepene mot Ukraina, sa Stoltenberg.

En rekke Nato-land har de siste dagene støttet Stoltenbergs syn. Det gjelder blant andre Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Danmark. USA har spørsmålet til vurdering.

– Russland tar feil

– Jeg tror at vi i løpet av dette utenriksministermøtet vil se litt bevegelse i tenkningen. Men dette er ikke noe Nato som bestemmer, men hvert enkelt land, sier Eide.

Russland og president Vladimir Putin har reagert kraftig på Stoltenbergs utspill.

– Denne konstante eskaleringen kan lede til alvorlige konsekvenser, sa Putin onsdag.

– Russland tar feil, sier den norske utenriksministeren til VG.

– Det er krystallklart i folkeretten på at man kan støtte et land som de fritt har bedt om. Det betyr ikke at man blir part i krigen. Jeg tror Russland prøver å skremme europeisk befolkning mot dette, sier han.

Støtte i Stortinget

Både Venstre og MDG melder at de støtter regjeringens syn på dette.

– Ukraina har rett til å forsvare seg. Russland har invadert sitt naboland og drept titusener av sivile. Det fortsetter de med dag etter dag. Ukraina må få kunne forsvare seg mot militære mål – også fra russisk jord, skriver Venstre-leder Guri Melby i en epost.

– Dette er en svært viktig avklaring fra Barth Eide. Russlands hensynsløse krigføring tvinger oss til å oppheve restriksjonene som foreløpig ligger der. Ukraina må kunne forsvare seg på en effektiv måte, også når det innebærer å angripe militære mål på russisk jord, sier Rasmus Hansson (MDG).

Nato planlegger en stor omlegging av støtten til Ukraina, Alliansens oppmøte i Washington i juli skal peke ut kursen videre.

Nato-sjef Jens Stoltenberg skal ha formidlet at Nato-landene må samlet gi rundt 450 milliarder kroner i årlig militær støtte fremover, ifølge VGs opplysninger.