Connect with us

Gambling

Regjeringen skjerper beredskapskravene: Ha mat og vann for syv dager

Published

on

Lengden på egenberedskapen øker fra minst tre dager. Dette er den største endringen sammenlignet med rådene fra 2018. Oppdateringen fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) skjer nå onsdag.

– Det har skjedd mye siden 2018. Det har kommet en rekke klima-rapporter fra FN, det har vært mange naturhendelser, terrorangrep og en skjerpet sikkerhetspolitisk situasjon. Vi mener at oppmerksomheten i hele kjeden må økes, og dette gjelder husstanden og individet, sier DSB-direktør Elisabeth Aarsæther til VG.

– Tror du noen kan bli skremt av dette?

– Jeg tenker at noen kan kjenne litt på det. Men det er ingen grunn til. Dette er en bevisstgjøring av individets ansvar i en beredskapssituasjon. Myndighetene har ansvaret for beredskapen i Norge. Hvis vannet blir borte i en periode har kommunen ansvar for drikkevannet, men du har selv ansvar for må klare seg en stund alene før du får hjelp og dette er råd for hvordan det best kan gjøres.

DSB-direktør Elisabeth Aarsæther  Foto: Terje Pedersen / NTB

20 liter vann per snute

Du bør blant annet lagre rundt 20 liter drikkevann per person for å dekke minimumsbehovet for en uke. Samt nok mat til alle.

– Det er viktig at flest mulig klarer seg selv en god stund fordi myndighetene må kunne hjelpe de som ikke gjør det, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) til Nettavisen.

Blant myndighetenes anbefalinger er mat med lang holdbarhet, vann, radio og førstehjelpsutstyr. Rådene skal hjelpe folk å dekke de mest grunnleggende behovene i en krise; varme og lys, mat og vann, informasjon og legemidler.

– Hvis flere klarer seg i lengre tid, så gjør det at håndteringen av en eventuell krise vil gå mye lettere, sier Mehl videre.

Et annet råd er å ha konto i flere banker.

Matvarer som holder

– Det kan oppstå en situasjon hvor én bank blir rammet av et cyberangrep, slik at man ikke får ut pengene sine. Da kan det være god beredskap å ha penger på konto i flere banker. Av samme grunn er det lurt å ha tilgang på kontanter, sier Mehl til Nettavisen.

Du finner alle rådene her.

– I en krise er det ikke sikkert du får handlet mat i butikken som vanlig, skriver DSB som også råder folk til å tenke gjennom hvordan de skal tilberede maten hvis strømmen eller vannet er borte.

Du bør ha matvarer med lang holderbarhet som kan lagres i romtemperatur. Som for eksempel knekkebrød, havregryn, hermetiske linser og bønner, påleggshermetikk, energibarer, tørket frukt, sjokolade, honning, kjeks og nøtter, pasta, ris, posesupper, mel og hermetikk.

– Ved strømbrudd er det lurt å bruke den maten som har kort holdbarhet først, som kjøle- og frysevarer, skriver DSB.

DSB-sjef Aarsæther har selvsagt fulgt sine egne råd.

– Du har et lager?

– Jeg har orden på det. Det er det mange som har, for det måler vi. Hvert år spør vi om folk følger beredsapsrådene og 8 av 10 sier de jar tenkt å gjøre det mens 4 av 10 gjør det.

Selv har Aarsæther lagret vannet i en frysesikker garasje.

– Vannet holder seg i mange år, sier hun.

For de som bor trangt, foreslår hun at man tenker beredskap sammen med naboene eller andre – som studentvenner.

– Kanskje noen har plass til vannet.

Vær kildekritisk

DSB råder folk også til å være kildekritiske.

– Søk informasjon fra myndigheter og redaktørstyrte journalistiske medier, skriver de på sine nettsider.

Her bes man være ekstra på vakt når man får informasjon som virker overraskende, skremmende eller gjør en sint.   Samt sjekke hvem som står bak informasjonen da noen kan spre feilinformasjon med vilje.

Les også: Prepperne som er klare for kriser.

Mehl har råd til dem som bor trangt og ikke har så god plass til å oppbevare vannet og alt det andre man bør ha på lager.

– Alle monner drar. Noen vil kanskje lure på hvor man skal oppbevare ting. Mange bor i en liten leilighet med liten oppbevaringsplass. Da kan man være kreativ og putte dunken med vann under sengen, for eksempel, sier Mehl til Nettavisen.

Continue Reading