Connect with us

Entertainment

«Den sorte svanen» mener Norge er naivt

Published

on

– Jeg knuser deg med hendene mine.

Mannen med det lange skjegget og tatovering oppover halsen knytter neven og stirrer Amira Smajic i øynene.

I et tiår jobbet Smajic, som er utdannet forretningsadvokat, for Københavns kriminelle underverden. Selv hevder hun å ha bidratt til kriminalitet for over 2 milliarder kroner.

Så skiftet hun side.

Hun tok kontakt med media, og leverte fra seg PC-er og telefoner til journalister.

Seks små kameraer ble skjult på kontoret hennes i København, og i månedsvis gikk hun undercover for å avdekke miljøet hun ville unnslippe.

Amira Smajic gikk undercover i flere måneder.

Foto: FRA BRENNPUNKT-DOKUMENTAREN DEN SORTE SVANEN

I Brennpunkt-dokumentaren «Den sorte svane», et samarbeid mellom NRK og danske TV 2, viser Smajic hvordan gjengkriminelle samarbeider med advokater, forretningsfolk og entreprenører.

Hun forteller at det samme også skjer i Norge.

– Jeg tror ikke nordmenn vet at alt dette foregår.

NRK intervjuet henne i fjor høst. Deretter har hun forsøkt å stoppe både publiseringen av dokumentaren og intervjuet. Mer om dette kan du lese lenger ned i saken.

Mener Norge er blåøyd

Gjengmiljøene i Danmark har blitt stadig sterkere de siste årene, og frontene tilspisser seg. Det fører til mer vold og kriminalitet, inkludert hvitvasking.

Over tid har danske skattemyndigheter gjennomført færre og færre kontroller. Det endret seg etter en skatteskandale i 2016. Da forduftet over 15 milliarder danske kroner.

Siden 2020 har de åpnet åtte nye skattekontorer og ansatt 1000 nye kontrollører.

SE DOKUMENTAREN HER: Fra et kontor med skjulte kameraer gir Amira råd til kriminelle i underverdenen, som viser seg å ha forbindelser til toppen av samfunnet.

På spørsmål om hvordan situasjonen er i Norge, svarer Smajic at hun selv har sett norsk hvitvasking på kloss hold.

Hun sier det er best å sende penger til norske banker, fordi de stiller færre spørsmål enn de danske.

– Jeg er tilhenger av tillit og empati, men det er veldig skandinavisk. Veldig blåøyd, sier hun.

Skattejuristen påstår blant annet til NRK at hun har sett flere falske fakturaer fra Norge og Sverige passere gjennom hennes kontor. Såkalt «fiktiv fakturering» er en kjent måte å bedrive hvitvask og skattesvik på.

– Så jeg vet at situasjonen er den samme. Dansker er mer bevisste på at det er et problem. I Norge har man ikke erkjent omfanget, sier hun.

Og når noe blir vanskelig i et land, er det naturlig å se til nabolandene, mener Smajic.

– Derfor er Norge et opplagt sted å fortsette, sier hun.

Skjermdump fra dokumentar. Bildet er dempet i tonene og har et blågrått drag i fargene. Amira ser rett fremfor seg. Hun har et nøytralt fjes og halvparten av det brune håret oppi en hestehale.

Amira Smajic mener at tilliten i samfunnet grenser mot å bli blåøyd og naiv.

Foto: FRA BRENNPUNKT-DOKUMENTAREN DEN SORTE SVANEN

Velkjent problem

I den norske Skatteetaten er det to ulike divisjoner som jobber med å motarbeide økonomisk kriminalitet; brukerdialog og innsats.

– Skatteetaten tar bekjempelse av økonomisk kriminalitet på alvor, sier divisjonsdirektør innsats Odd Woxholt til NRK.

Samtidig går antall ansatte i Skatteetaten nedover.

Fra 2022 til 2023 forsvant 73 ansatte fra innsats og 146 ansatte fra brukerdialogdivisjonen, viser tall fra Skatteetatens årsrapport for 2023.

– Vi må hele tiden gjøre tøffe prioriteringer av de tildelte ressursene våre, sier Woxholt.

Han siterer fra årsrapporten:

Sjef for Økokrim, Pål K. Lønseth, ønsker ikke å kommentere Danmark spesifikt, men sier følgende til NRK:

Økokrim er kjent med at også utenlandske kriminelle driver økonomisk kriminalitet, herunder hvitvasking, i Norge.

– Alle land har sårbarheter i blant annet sin digitale og økonomiske infrastruktur, som utnyttes av kriminelle. Norge er ikke noe unntak, legger han til.

Økokrim er «vel kjent» med at gjengkriminelle bedriver hvitvasking i Norge, sier Lønseth.

– Vi jobber for å motvirke og bekjempe dette hver eneste dag.

Pål Lønseth står foran en blå vegg med "økokrim" i hvitt. Han er en mann i 50-årene, med rødblondt hår, mørk dressjakke og lys blå skjorte. Han ser inn i kameraet med nøytral mine.

Sjef før Økokrim Pål K. Lønseth.

Foto: Jon P. Petrusson / NRK

– Et par dødslister

Da Smajic etter flere år ville ut av det kriminelle miljøet hun hadde jobbet seg inn i, fant hun ingen utvei.

– Om jeg hadde begynt å jobbe i det offentlige, så ville de ringt og bedt meg om tjenester. Om jeg jobbet med å selge biler, ville de ringt og forlangt rabatt, sier hun til NRK.

Skjermdump fra dokumentar. To personer, med ryggen mot kameraet, sitter og ser på flere skjermer. På den ene skjermen er det en stream fra et lite kontor, hvor det er tre personer. Bildet er dempet i tonene og har et blågrått drag i fargene.

To danske journalister fra kontrollrommet, hvor de fulgte med på alt Amira Smajic gjorde på kontoret.

Foto: FRA BRENNPUNKT-DOKUMENTAREN DEN SORTE SVANE.

I dokumentaren eksponeres flere kriminelle, blant annet mannen med det lange skjegget.

– Hva skjer når aktørene får vite at du har lurt dem?

Jeg tror nok at jeg havner på et par dødslister, svarer Smajic.

Jeg tror det er noen som kommer til å få et sterkt behov for at jeg ikke skal være her lenger, legger hun til.

Mandag skriver danske Berlingske at Smajic skal ha blitt truet på livet i forkant av publiseringen av dokumentaren.

Samtidig kommer det frem i dokumentaren at hun har takket ja til tilbudet om sikkerhet fra danske TV 2.

Skjermdump fra dokumentar. Amira står bak et vindu og ser ut. Vinduet gjør henne utydelig og grålig fargene. Nærbilde.

Smajic sier hun trolig havner på «et par dødslister» etter at dokumentaren blir publisert.

Foto: Skjermdump fra dokumentaren Den Sorte Svanen

Ville trekke dokumentaren

En av kjørereglene da dokumentaren ble laget, var at Smajic ikke skulle gjøre noe kriminelt på egen hånd.

Men etter at NRK møtte henne, oppstod en konflikt mellom henne, TV 2 Danmark og produksjonsselskapet.

De danske journalistene mente å ha funnet indikasjoner på at Smajic drev økonomisk kriminalitet mens hun var undercover.

Hun har ikke svart på flere av anklagene som fremkommer i dokumentarserien.

Smajic har ønsket å trekke seg fra prosjektet, og tok TV 2 og produksjonsselskapet til retten for å få stanset publiseringen. Tingretten ga henne ikke medhold i saken, men klarsignal for publisering til TV 2 Danmark.

Etter dette anket Smajic sin sak til lagmannsretten. Mandag kom kjennelsen, som ga TV 2 medhold også her.

På bakgrunn av etiske, juridiske og sikkerhetsmessige vurderinger, og i samarbeid med TV 2 Danmark, har også NRK valgt å publisere serien tirsdag.

Smajic har formidlet via sin advokat at hun er kritisk til at NRK publiserer dokumentaren og alle saker tilknyttet denne.

Se dokumentaren nå på NRK TV:

Fra et kontor med skjulte kameraer gir Amira råd til kriminelle i underverdenen, som viser seg å ha forbindelser til toppen av samfunnet.






Continue Reading